11. mars 2017 Antall gjerningsmenn på Utøya

 

Da vi (i 2011) snakket om hvordan jeg eventuelt skulle ha gått frem dersom jeg hadde kommet over til Utøya, var ett av spørsmålene hva jeg skulle sikte på. Det var de som drev det frem som en slags film. Jeg visste ikke om han hadde hjelm eller for eksempel skuddsikker vest. Vi var enige om at å improvisere var tingen. De sa at han hadde vest, så neste spørsmål var hodet. De sa: "Ikke sikt på det lille hodet som vingler frem og tilbake" og pekte på låret. Et annet spørsmål var om det var flere gjerningsmenn. De sa at jeg bare ville få anledning til ett skudd (med for eksempel rifle) og at dette helst måtte drepe. Hva ville jeg gjøre hvis det var to av dem? Så sa de at det var to gjerningsmenn i starten. I tilfelle Breivik "klikka ut". Jeg lurte på hvor den andre var blitt av, men de pekte på baksiden av øya og hvor lett det ville være å stikke av i det kaoset med båter overalt.

 

 

 

23. februar 2017 Absurd teater: Telefonsamtale mellom Kripos og

operasjonslederen i Oslo politidistrikt 22. juli 2011.

 

Fra NOU 2012:12 (22. juli kommisjonen)

 

8.2 Risikabelt system for riksalarm

 

(...) side 149:

"Etter å ha blitt klar over bombeeksplosjonen i

Oslo tok vaktlederen ved desken (Kripos) selv kontakt

med operasjonslederen i Oslo for å høre om det

var noe Kripos kunne bistå med. I samtalen som

ble innledet kl. 16.04, framgår det blant annet:

 

Oslo: «Ja, altså, du kan jo få, altså det var kanskje

interessant å kanskje varsle, ta en nasjonal varsling.»

Kripos: «Ja, hva vil du skal stå i den?»

Oslo: «Nei, altså for at da er det nå interessant

for det er sett en bil her Jaha. En grå liten

varebil. Grå liten varebil. VH24605. Så om du

kan sende ut, altså en nasjonal varsling på at det har vært et angrep her, og så at politidistriktene faktisk har denne her litt i mente.»

Kripos: «Den bilen?»

Oslo: «Ja. Og ellers annen aktivitet, for det

kan jo være interessant mot grenseoverganger.

Mmm, kanskje varsle Tollvesenet, som er på

de fleste grenser i hvert fall.»

 

(....)

Vaktlederen (i Kripos) ønsket å avvente for kanskje å få inn

noe mer konkret informasjon. Etter en tid ankom

en erfaren kollega som kjente alarmsystemet.

Vaktlederen forklarte ham kort situasjonen, overleverte

sine notater fra samtalen og ba om at det

ble iverksatt riksalarm. Han gikk raskt i gang med

å utforme meldingen og sendte kl. 16.43 meldingen:

 

«Riksalarm – Eksplosjon Mulig(e) bombe(r) i

Oslo sentrum

Det vises til medieoppslag i saken.

Det anmodes om at man ser etter en liten

grå varebil, mulig reg nr 24605. Det er pr nå

ukjent relasjon mellom eksplosjon og kjøretøyet,

men dersom det påtreffes varsles Desken

eller Oslo pd for ytterligere instruksjoner.

Det anmodes om å utvise forholdsmessig

forsiktighet ved tilnærming til kjøretøyet.

Ytterligere informasjon vil følge»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

31. January 2017 Golden opportunity

 

Obviously the useful idiot Mr Donald Duck is part of a longterm American plan and this plan will not go away by bringing everything he does to the politicised courts.

 

We should follow as he leads and refuse Americans entry to our soils as they are sworn terrorists. That would finally put an end to terrorism and war and the rest of the world would be a peaceful place to live together and enjoy the differences between people.

 

 

 

Januar 2017 Ønskereprise

 

Riksadvokaten

Pb 8002 Dep

0030 Oslo

 

 

Bærum, 30. august 2011

 

 

Deres ref 10248475 445/11-123

 

 

 

Klage på henleggelse.

 

Jeg viser til påtalevedtak av 2.8.2011 av anmeldelse av Politiets sikkerhetstjeneste/politiet i Bærum.

 

Spesialenheten har henlagt saken uten å gjøre noen undersøkelser, og jeg mener dette er feil. (...)

 

Jeg fortalte også i telefon med Presthus at jeg mener at de visste om attentatene 22.7. på forhånd. De sender jo mentale bilder som jeg ikke forstår. Senere, ofte mange år senere, forklarer de bildene.

 

Fredag morgen (22.7): Jeg hørte på RFI om morgenen mens jeg spiste frokost. NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen var intervjuet i forbindelse med presset mot Libyas leder Gadaffi og han sa: «C'est la fin de la partie». De ville at jeg skulle skrive dette på nettsiden, men jeg nektet. Så foreslo de at jeg skulle dra opp i Tyrifjorden med en gummibåt, noe som virket fullstendig idiotisk. Han sa det på en måte som han slang fra seg en innrømmelse mot sin vilje, som om han motvillig ga et bevis.

 

Så ville de ha meg til å skrive i bloggen at krigen i Libya var over. Jeg ville ikke. De begynte å synge ”The game (show) is over, say goodbye”. De sang dette helt til jeg likevel skulle på biblioteket og så skrev jeg likevel det i bloggen. Da var klokken litt over 15. Deretter kjørte jeg til Bygdøy av en eller annen ukjent grunn, og sto ved Kongsgården da det smalt. Jeg sto i noen sekunder og lurte på om det kunne være et uhell. Så sendte han et ondt smil og en illevarslende bekreftelse på at det var et attentat. Deretter ga de den samme ondskapsfulle stemningen som kvelden før faren min døde.. De ville ikke si hva det var, så jeg bestemte meg for å gå til ytterst på Huk for å se mot Oslo. Jeg traff ingen på veien, men ytterst på Huk satt en kvinne som reiste seg da jeg kom og sa uten oppfordring at det hadde vært en bombe i Regjeringskvartalet. Så gikk hun. Jeg spurte dem om Stoltenberg var drept, men de sa at det var ikke tillat å drepe Regjeringsmedlemmer. Jeg stirret vantro på dem og kunne ikke tro det jeg hørte. De sa at det var slik de var trent til å gjøre, så Regjeringen fikk ta det som det var.

 

Jeg dro hjem og kom til å tenke på de to mennene jeg hadde sett på Bekkestua nylig. De ga fornemmelse av å være assasins. Den ene hadde helt lyst hår. De begynte å hakke på den lyse mannen, fokuserte deretter på håret hans og sa deretter at han på Utøya hadde lyst hår. Dette var før kl 17. Senere hørte jeg på radio at han på Utøya var norsk, og noe senere at han hadde lyst hår. Jeg spurte dem om hvordan de hadde visst at han hadde lyst hår før politiet kom til Utøya, og de svarte at de hadde sett det på overvåkingskameraer ved Regjeringsbygget.

(Overvåkingsbildene viser en mann med hjelm.)

 

(...) På den tiden lurte jeg på om de hadde visst om attentatet på forhånd, men jeg var ikke sikker. Jeg rekapitulerte hva de hadde sendt av bilder i dagene før. Dagen før 22.7 hadde de sagt at grunnen til at de hadde dopet meg ned så kraftig hele sommeren, var at jeg ikke skulle fange opp det de drev med. (…)

 

Et par dager før det hadde de vist til stedet Brevik ved Skien. Det bildet hadde de sendt mange ganger for noen år siden og jeg hadde ikke forstått. En dag før det igjen hadde de satt meg på tanken om en bombemann som herjet på Østlandsområdet da jeg var ca 12 år. Han hadde satt en streng over en sti, og da en mann kom gående gikk bomben av. Jeg mener mannen ble drept. Senere gjentok det seg, uten at noen ble drept så vidt jeg husker. Gjerningsmannen ble aldri tatt, (…) Nå dukket plutselig tanken opp igjen uten foranledning.

 

I den uken tenkte jeg på anmeldelsen til Spesialenheten eller jeg så på et brev fra PST, jeg husker ikke. Så begynte de å omforme Politiets sikkerhetstjeneste til politiets spesialkommando. Det foregår slik at de ikke sier hele setningen, men leder meg i den retningen i flere omganger.

 

Etter 22.7 ville de ha meg til å skrive det jeg visste, men jeg ville ikke. Da jeg hørte om Utøya, visste jeg ikke hvor den lå. Jeg spurte dem om det var den øya som lå nord for broen ved Sunnvollen, men de pekte på avkjøringen til golfbanen. I sommer har jo trafikken vært omdirigert langs sjøen slik at alle turister og andre kjører i sørgeprosesjon forbi Utøya,(..).

 

Så spurte jeg hvorfor de ville ha meg opp dit den dagen (22.7), og de ville naturligvis ha dirigert meg til å sette ut båten nettopp ved Utvika camping. De sa ”Hva ville du gjort Britt, dersom du kom opp dit og hørte det var en ensom politimann som gikk rundt på øya og skjøt unger?” .

 

Da jeg kjørte opp til hytta i uken etter attentatet, kjørte jeg om Utvika og gikk ned for å se over til Utøya. (…) Jeg sa at de burde ha insistert på at jeg dro opp 22.7. Kanskje jeg ville ha kunnet skaffe meg et våpen fra en jeger og i så fall dratt til øya. De sa at det ikke var i deres plan at Breivik skulle drepes, noe de kom til at jeg måtte ha forsøkt. De ville dessuten ikke kunne ha forklart hvorfor jeg plutselig befant meg på øya dersom han skjøt meg i stedet.

 

Jeg trodde først at Breivik var et offer for dem på samme måte som meg. Da Janne Kristiansen snakket om å sette inn elektroder i hjernen til folk til Dagbladet, trodde jeg det var det som hadde skjedd, men det kunne ikke være mulig, han måtte være en spesialsoldat. Han måtte være en av dem, rett og slett. Så jeg spurte dem om Breivik kjente meg, og de svarte bekreftende. Husket jeg ikke at de hadde vist til Beringstredet tidligere? Det husket jeg, men jeg hadde sagt Nordvest-passasjen og ikke forstått noe. Jeg slo derfor opp i et atlas og det var naturligvis Beringstredet de hadde vist til. Jeg husker ikke når det var, men det må ha vært etter 2006. Dessuten hadde de vist til blokka der han bodde med moren på Skøyen.

 

[Tillegg som ikke er tatt med i brevet:

For noen år siden skjedde det stadig at jeg syklet forbi det huset. Jeg er ikke i stand til å huske når det var. Det var stadig noe rart med det huset som jeg ikke skjønte. De sendte stadig bilder fra omgivelsene som kunne sees fra huset, som Mercuri Urval på den andre siden av veien. De sendte bilder av en hundeforretning rett syd for huset, en frivillighetssentral rett nord for Mercuri Urval, bygget til Møllhausen og andre. Hver gang jeg syklet forbi var det noe rart. Det hendte til og med at jeg syklet på den andre siden av huset av en eller annen grunn.

 

Da jeg leste om huset der Breivik bodde tenkte jeg på nettopp det huset. Dagen etter hadde VG en forside med hele husets fasade og jeg visste at det var de som hadde plassert det der for meg. Jeg prøvde å tenke om det kunne være andre hus på Skøyen som også hadde samme fasade, men jeg visste at det ikke var det. Lenge etter at dette brevet ble skrevet kjørte jeg forbi huset og det var altså samme.]

 

Breivik er derfor en av dem, og de, som er PST og Forsvaret, visste om attentatet på forhånd. Amerikanerne visste også, i følge dem. (...)

 

Med hilsen

(...)

 

Sendes til Spesialenheten for politisaker pr e-post

 

 

 

 

 

 

August 2016 Forsvaret igjen.

 

Sommeren på hytta har som vanlig bydd på forskjellig underholdning. En av de mange sjokkerende hendelsene var da jeg en formiddag oppdaget at Kystvakta hadde lagt seg 50 meter fra hytteveggen. Jeg var ikke klar over at det var så dypt vann der, men den hadde i hvert fall ikke gått på grunn. Jeg styrtet opp i bilen for å hente en kikkert for å avklare. Alltid det samme. Kom uten en lyd, forsvant uten en lyd.

 

Forsvaret flyr av og til over fjorden med helikoptre og av og til jagerfly, det vil si de flyr langsmed fjorden nord-syd. Her om dagen satt jeg bak hytta da jeg hørte dem komme. De dukket opp fra syd midt i fjorden, to stykker og de fløy sakte. De flyr som regel så lavt at de er skjult av åssiden på den andre siden av fjorden. Jeg hørte på duren at det var dem og det føltes som om de hadde noe de holdt på med. Jeg tenkte de kanskje var på ferten av en motorbåt som kjørte under dem, for de kjørte 50m forbi, snudde og kjørte noen hundre meter sydover igjen, snudde og kom opp igjen. Så snudde de en gang til og nå var de kommet nærmere land. Den ene fløy over sjøen, mens den andre dukket opp bak noen furutrær like ved hytta, nærmere enn der Kystvakta hadde ligget og ca 30 meter over bakken. Den lå skjevt i luften slik at den hellet mot meg. Jeg så opp på de sotede vinduene. Den hadde i hvert fall ikke lasterommet åpent og noen dinglende med bein og maskingeværer i åpningen, tenkte jeg. Jeg lurte på om de ville skyte. Så fløy den innover stranda noen meter og snudde. Den kom opp fra stranda der det er noen veldig høye trær, så jeg kunne ikke se den.. Helikopteret var bare noen meter over meg. Når det kjører så sakte høres det ut som maskingeværild. Vanligvis pleier jeg å ta dekning når de sivile småflyene kommer, men nå satt jeg helt fastfrosset og klarte ikke se opp. Så forsvant det nordover. Noen minutter senere kom de kjørende sydover midt i fjorden i vanlig fart.

 

Jeg lo høyt og spurte om det var noen som hadde gått amok. De var helt tause. Jeg lo mer. Jeg lo fordi det av og til er lettere enn den evindelige "heve seg over" -øvelsen og fordi det er absurd. De sa at det var en general som ikke hadde vært der før. De lo ikke. Så sa de at det ikke var morsomt.

 

Det er absurd i en demokratisk stat, og det er vedtatt høyt og lavt at Norge er en rettsstat og har et demokratisk styre, men det er feil. For meg har Norge et totalitært regime, og alle som har levd under slike forhold vil gjenkjenne det som det det er.

 

.28. juni 2016 Fjellinjen og Forliksrådet i Oslo.

 

For noen år siden fikk jeg en faktura på kr 93 fra Fjellinjen for noen bompasseringer i Østfold som jeg betalte. Like etter fikk jeg en purring på kr 92 som jeg trodde gjaldt den jeg hadde betalt, så jjeg kastet den. Etter flere måneder fikk jeg krav med gebyr på den siste. Det gikk lenge før jeg forsto at det var 2 forskjellige saker,så jeg sa jeg skulle betale og de ville da ettergi gebyret. Etter å ha bladd i gamle faktuaer fant jeg ut at jeg hadde betalt dobbelt for passeringer i Østfold både til Østfold og til Fjellinjen, så jeg ba dem undersøke, siden det virket som jeg hadde penger til gode fra dem i stedet. Men det gadd de ikke.

 

Så jeg betalte kr 92 for å få saken ut av verden. Jeg visste det var en set-up etter de signalene de ga.

 

Fjellinjen sendte krav på gebyr. Deretter sendte de saken til Forliksrådet. Jeg blir innkalt til Forliksrådet en gang i året og den ene saken er dummere enn den andre. Forliksrådet laget først en masse problemer med å få innsendt tilsvaret, men nok om det. Da vi kom i møtet kjente jeg igjen han som var leder for de tre. Jeg hadde møtt han en gang tidligere og da hadde han gitt det inntrykket at han var litt dum. Mer presist hadde han sett på meg og signalisert at jeg mente at han var litt dum. Men han var ikke det så jeg i et glimt. Han spilte. Hvor var jeg egentlig? Jo, på en politistasjon. Denne karen var ikke en avdanket politiker eller en sivilist.

 

Fjellinjen, som stilte med advokat, fikk ikke anledning til å gi noe tilbud til forlik, det var han som styrte det hele og han hadde bestemt seg på forhånd at de skulle få medhold og det var det. Kr 2756.07 å betale for en betalt hovedstol på kr 93 og noen misforståelser.

 

Jeg forsøkte å si at jeg hadde en inntekt på ca kr 5000 i måneden og hvordan skulle jeg kunne betale mer enn halvparten til Fjellinjen eller til alle de andre som krevde meg for penger etter at politiet hadde laget en set-up, men han avfeide det med at det var irrelevant.